torsdag 26. mai 2016

Hva koster vannbåren varme?

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Temperaturen er i høy i debatten om hvor mye det koster å utruste et bygg med vannbåren varme. Men kanskje burde vi snakke mer om hva det koster samfunnet ikke å gjøre det?

Boligprodusentenes direktør Per Jæger var nylig ute og beskyldte Arbeiderpartiet for å gjøre nye leiligheter 100.000 kroner dyrere. Grunnen var at partiet sikret flertall på Stortinget for et forslag om videreføring av krav om alternativer til elektrisk oppvarming i nye bygg.

Ifølge Jæger koster det nemlig 100.000 kroner ekstra å utstyre en leilighet på 60 kvadrat med vannbåren istedenfor helelektrisk oppvarming. Vi var mange som ba Jæger belegge denne påstanden, men regnestykket kunne han ikke gå offentlig ut med, av "konkurransemessige hensyn".

Etter mye frem og tilbake, fikk imidlertid Rolf Iver Hagemoen i NOVAP og jeg tilsendt et anonymisert regneark mot et løfte om at vi ikke skulle vise det til offentligheten. Det løftet skal jeg holde, men jeg kan røpe at vi begge er sterkt kritisk til både hvordan regnestykket er satt sammen og hvilke kostnader som er sammenlignet.

I utgangspunktet er det håpløst å bruke hemmelige regnestykker som belegg for påstander i en offentlig debatt om hva noe koster. Samtidig er det vel ingen som betviler at det er mulig å bygge dyrt hvis man absolutt ønsker det. Merkeligere er det hvis Boligprodusentenes medlemmer, som jo vanligvis er opptatt av å kutte alt de kan av kostnader, ikke greier å bygge rimeligere vannbårne anlegg enn det regnestykket til Jæger gir inntrykk av.

For det er jo fullt mulig. Vi er for eksempel i gang med å dokumentere eksempler på prosjekter basert på forenklede løsninger som kan kutte merkostnadene ned i 8.000 kroner per leilighet for vannbåren gulvvarme. Og det basert på regnestykker de involverte gjerne vil dele med omverdenen.

Hvor mye vannbåren varme koster er selvfølgelig helt avhengig av hvilken løsning som velges. Men Jægers påstand om at 100.000 kroner per leilighet er sannheten, må i hvert fall legges død.

Isteden burde både boligkjøpere, utbyggere, politikere og alle oss andre være mer opptatt av hva det koster å låse stadig flere bygg til elektrisitet som eneste oppvarmingskilde. Det internasjonale energibyrået IEA publiserte i mai en rapport som anslår at strømprisen i Norge, før avgifter, vil doble seg innen 2030 på grunn av etterspørselen etter fornybar kraft til erstatning for fossile kilder både i Norge og landene rundt oss. Det er i dette bildet kostnader og krav om vannbåren varme i bygg må sees.

For vannbårne løsninger i bygg gjør det mulig å utnytte energikilder som ellers ikke blir brukt. Elektrisiteten løsningene frigjør, kan isteden brukes til for eksempel å elektrifisere bilparken. Vi lanserte et mål for dette i en høring på Stortinget i mai – for med enkle virkemidler kan grønn varme og kjøling frigjøre 15 terrawattimer kraft i byggsektoren innen 2030.

Det tilsvarer årsproduksjonen til 23 Alta-kraftverk. Eller 4,5 ganger mer kraft enn vindturbinene på Fosen vil gi. Og mer enn nok kraft til å elektrifisere all bil- og lastebiltransport i Norge.

Det blir fort penger spart av sånt.

(Dette innlegget ble først publisert i VVS-aktuelt 26. mai)

onsdag 27. april 2016

Hvorfor fyre for kråkene?

Ingen utslipp kuttes hvis fjernvarmen i Stavanger slutter å bruke energien fra avfallsforbrenningen på Forus. Likevel mener Torfinn Ingeborgrud i Miljøpartiet De Grønne at det er "fjernvarme-svindel" å regne spillvarmen som klimanøytral. Forstå det den som kan.

Ingeborgruds utbrudd mot bruk av avfallsvarme i Stavanger Aftenblad 21. april bygger på en grunnleggende misforståelse – nemlig at avfallsforbrenning først og fremst er til for å lage fjernvarme. Det er feil.

Restavfallet som brennes på Forus må uansett i ovnen et sted, siden det i 2009 ble forbudt å legge det på dynga. Forbudet er fornuftig, ettersom klimagassutslippet firedobles hvis restavfallet legges på deponi istedenfor å brennes. Forbrenningen er altså i seg selv et viktig tiltak for å redusere utslipp.

Siden forbrenningen finner sted uansett, blir spørsmålet om spillvarmen skal gjenvinnes eller ikke. Alle virker enige om at det er lurt å ta varmen i bruk, ikke minst Miljødirektoratet, som vil ha høyest mulig energigjenvinning fra avfallsforbrenning.

Verdifull ressurs
Samtidig betviler ingen at avfallsforbrenning fører til CO2-utslipp, men poenget med å identifisere utslipp må være å få på plass tiltak for å kutte dem. Utslippskutt fra avfallsforbrenning håndteres av avfallssektoren og oppskriften er å sortere ut mest mulig gjenvinnbare materialer før forbrenningen.

For det vil i overskuelig fremtid være restavfall som må forbrennes. Da er gjenvinning av spillvarmen en verdifull ressurs for samfunnet. Den kan brukes til å erstatte fossil oppvarming med fjernvarme – og avlaste det lokale kraftsystemet. Den kan også fase ut eventuelle fossile kilder i fjernvarmen, slik Lyse nå gjør ved å knytte sammen sine fjernvarmenett på Forus og Sandnes. Alternativet er å la kråkene få varmen.

Ikke virkelige kutt

Hvis brukeren av slik varme får ansvaret for CO2-utslippet fra forbrenningen, slik Ingeborgrud ønsker, vil det gi positiv effekt i eget utslippsregnskap å kutte ut spillvarmen. Men ingen utslipp kuttes i virkeligheten, siden restavfallet uansett må forbrennes. Det er ikke "fjernvarme-svindel" å fastslå dette.

Ingeborgrud viser til ”statlige retningslinjer" om at fjernvarmen må belastes for avfallsforbrenningens utslipp. Men både SSB og Miljødirektoratet skiller mellom utslipp fra avfallsforbrenning og fjernvarme. Energigjenvinning av avfall regnes som miljøvennlig, ikke-fossil energi i fjernvarme av både NVE og Enova.

Lær av MDG i Oslo

Ingeborgrud trenger ikke gå lenger enn til sitt eget parti for å lære mer om dette. For i Oslo, hvor MDG har ansvar for både miljø og byutvikling, er hans partifeller Hanna E. Marcussen og Lan Marie Nguyen Berg opptatt av "viktigheten av fjernvarme for utnytting av spillvarme som særlig kommer fra avfallsforbrenning", som de skrev i et brev til Kommunaldepartementet tidligere i år.

For MDG i Oslo er dette grønn politikk for lavutslippssamfunnet. Det samme legger Stavanger-regionen til grunn når avfallsvarmen regnes som CO2-nøytral energi i fjernvarmen. Å brunvaske brukeren av denne spillvarmen, blir meningsløst.

Fagrådgiver Roy Ulvang i Avfall Norge
Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme

(Dette innlegget sto på trykk i Stavanger Aftenblad 27. april 2016. Torfinn Ingeborgrud svarte på innlegget i samme avis 3. mai 2016)

fredag 15. april 2016

Vil du fase ut olje med gass, Tord Lien?

Kommuinkasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Mye kan sies om regjeringens energimelding, som ble lagt fram fredag, men spekket av ny politikk var den ikke. Og det som kunne kalles nytt, var i stor grad kjent på forhånd.

Vi som pløyde dokumentet for fjernvarme-nyheter, fant raskt fram til kapittelet hvor regjeringen foreslår å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme for å gi kommunene bedre styring med fjernvarmen. Uten at det sto så mye mer om hvordan dette kunne henge sammen. Det synes vi var noe merkelig.

Vi så også at Stortingets vedtak om å be regjeringen om å fase ut fossil olje fra fjernvarmen dukket opp flere steder. Dette arbeidet skal nå sees i sammenheng med utfasingen av fossil olje til grunnlast i bygg – selv om fossil olje bare brukes til spisslast og beredskap i fjernvarmen. 

Og knapt nok det, for øvrig – i 2014 utgjorde fossil olje bare 1,3 prosent av energikildene i fjernvarmen her til lands. 

Fjernvarmeselskapene har nemlig faset ut olje på egenhånd i raskt tempo de siste årene. At Enova nå kobles på saken for å få bort den siste prosenten med fossil olje i fjernvarme er positivt, men også forventet.

Men det er gjerne når man etter hvert får tid til å lese helheten, at de små overraskelsene dukker opp. For energimeldingen er et dokument som åpenbart har mange forfattere.

For mens man i fjernvarmekapittelet er opptatt av å fase ut fossilbruk, er det andre toner andre steder i meldingen. Som for eksempel i avsnittet "Bruk av naturgass". En ting er at regjeringen ønsker mer bruk av naturgass på skip og synes dette er noe Enova burde bruke penger på. Men mer sette-kaffe-i-halsen-aktig er følgende setning:
"Det vil fortsatt være noe grunnlag for en overgang fra olje til naturgass i industrien og hos fjernvarmeprodusentene" (side 227)
Skal du virkelig erstatte fossil olje med fossil gass i fjernvarmen, Tord Lien?

Her har vi noen bedre forslag på lager, Tord. Det er bare å ta kontakt.

torsdag 7. januar 2016

Villedende veileder om nye energikrav

I det stille har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) tilsynelatende boret et stort hull i myndighetens krav om energifleksible varmeløsninger i nye bygg. Det kan koste samfunnet og forbrukerne dyrt.

Hvem tar regningen for følgene av den nye veilederen?
(Foto: Shutterstock)
Vi er mange i varmebransjen som rister forundret på hodet etter at DiBK uten mye ståhei denne uken publiserte sin veileder til de nye energikravene i byggteknisk forskrift, som trådte i kraft ved nyttår. En enkel setning i veilederen ser nemlig ut til å sparke bunnen ut av markedet for vannbårne varmeløsninger i nye bygg – og låse byggene til en stor andel direktevirkende elektrisk oppvarming.

Mer om denne setningen litt senere, men først litt om bakgrunnen. For utgangspunktet i forskriften er ganske annerledes enn det som kan bli konsekvensen av veilederen. Forskriften slår nemlig fast at nye bygg over 1000 kvadratmeter "skal ha energifleksible varmesystemer". I veilederen presiserer DiBK at dette betyr at det skal være "mulig å dekke varmebehov med ulike varmekilder" og at "de mest aktuelle varmebærerne vil være vann og luft".

Varmebehovet omfatter både oppvarming og varmt tappevann, fastslår DiBK, og understreker at de energifleksible varmesystemer gjør at "bytte av varmekilde er en reell mulighet".

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Poenget er altså ikke å binde de nye byggene til bare direktevirkende elektrisitet, som panelovner, men sette dem i stand til å utnytte alternative kilder til oppvarming. Det er lurt, ettersom elektrisiteten bør brukes til å fase ut fossilbruk i veldig mange andre områder i samfunnet, som transport og industri. Det understreket både kommunalminister Jan Tore Sanner og daværende miljøvernminister Tine Sundtoft da forskriften ble lansert i oktober. Dessuten kan eksport av norsk vannkraft bidra til å kutte fossil kraftproduksjon i landene rundt oss, istedenfor å bygges inn i oppvarmingsmarkedet.

Varmen i norske nybygg kan isteden komme fra andre miljøvennlige kilder, som vi har mye av. Det gjøres det et spesifikt poeng av i selve forskriften, når den pålegger at de store byggene "skal tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmesystemer". DiBK ser også ut til å ta dette poenget når det i veilederen står at: "Lavtemperatur varmeløsninger sikrer energifleksibilitet som åpner for effektiv bruk av flere energikilder, for eksempel spillvarme, solvarme og omgivelsesvarme (i luft, grunnvann, sjøvann, berg, jord mv.)".
Dette er jo forøvrig nærmest som en opplisting av energikilder som er i bruk i landets fjernvarmeanlegg i dag.

Så langt vel og bra. Men plutselig kommer så DiBK opp med formuleringen som snur det hele på hodet. Det er nemlig bare halvparten av oppvarmingsbehovet som trenger være energifleksibelt:

"Energifleksible systemer må dekke minimum 50 % av normert netto varmebehov".

Og for å sitere fagsjef Knut Olav Knudsen i VVS-foreningen, som blogger om sin skuffelse over veilederen; Blir det da fleksibelt eller blir det en strømdominans?

Knudsen bruker et eksempel med en boligblokk på 1300 kvadratmeter for å illustrere. Etter de nye forskriftene vil bygget ha en fordeling på omtrent 50/50 mellom varmt tappevann og romoppvarming. Basert på DiBKs veileder, tror Knudsen boligutbyggere som bare tenker lavest mulig pris på egne investeringer vil velge panelovner i rommene og elektriske varmekabler på badet. For å oppfylle kravet om 50 prosent energifleksibilitet, vil så tappevannet, som må holde høy temperatur, bli varmet av en el-kjel, som man kan si er mulig å bytte med en annen høytemperert løsning.

Dermed sitter boligkjøperen igjen med helektrisk oppvarming – istedenfor at byggets oppvarmingsløsning bidrar til å frigjøre elektrisitet. Dessuten, spør Knudsen retorisk: når/hvis strømprisene øker på grunn av større etterspørsel, hva da med dem som ikke kan endre fyringsalternativer?

Det er et relevant spørsmål akkurat nå i januar, med sprengkulde over store deler av landet på toppen av et allerede rekordhøyt strømforbruk de siste månedene. Ja, kraftprisene er stort sett lave store deler av året, men perioder som den vi er inne i nå gir kraftige hopp i strømprisen. Mer direkte elektrisk oppvarming i nye bygg vil bidra til mer av dette.

I områder hvor det finnes fjernvarme, vil fjernvarmen i og for seg enkelt kunne brukes til tappevannet i Knudsens eksempel. Men med DiBKs 50-prosentgrense er markedsgrunnlaget for utbygging av fjernvarme halvert, i forhold til de tidligere kravene, som sa at hele oppvarmingsbehovet skulle tilrettelegges for fjernvarme. Det betyr et mindre grunnlag for fjernvarmeutbygging og dårligere utnyttelse av varmeressurser - som da isteden vil gå til spille.

Veilederen er derfor dårlige nyheter for alle kommuner som ønsker å utnytte lokale spillvarmeressurser i urbane fjernvarmesystemer.

Men – det er et lite halmstrå i forskriften for oss som er opptatt av vannbårne løsninger i framtidens bygg. For det står jo der, som nevnt, at de store byggene "skal tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmesystemer".

Og det er her DiBK forvirrer mer enn veileder om den nye forskriften. Er det slik at hvis man har energifleksibel oppvarmingen av tappevannet, som DiBK presisierer må være høytemperatur, så må bygget i tillegg tilrettelegges for lavtemperatur varmesystem? Det vil i så fall si at Knudsens eksempel vil være et brudd på forskriften.

Mange vil nok likevel forstå veilederen dithen at Knudsens eksempel er mulig. Her bør DiBK så fort som mulig presisere hva som egentlig menes.

OPPDATERT: Etter at denne bloggteksten ble skrevet, la DiBK ut en "veileder til veilederen" kalt Hovedtrekk i nye energikrav fra 1. januar 2016. Der står det blant annet følgende:

"Bygg over 1000 kvm må bygges slik at minimum 50% av varmebehovet må kunne dekkes av lavtemperaturvarmeløsning som i praksis ofte vil være vannbåren varme."

tirsdag 15. desember 2015

Heat is cool

Daglig leder
Heidi Juhler
Alt er større i USA og Canada – også innen fjernvarme. Det er svære anlegg, like mye kjøling – og mest fossil energi.

Men mye er i endring også "over there". Tema på en konferanse jeg deltok på i Vancouver 7. og 8. desember var nettopp "Evolving Energy - Embracing Change"- og det betyr blant annet å bruke mer fornybare ressurser i fjernvarmen: varmepumper og bioenergi.

Der borte kaller de det "District Energy" – lokal energi, som omfatter både varme og kjøling – og med et så stort kontinent er sentral styring ikke særlig brukbart. Vi ble vist hvordan lokale initiativ fungerer og hvordan kunden settes i sentrum.

Her er det masse å lære for norske fjernvarmebedrifter som søker etter dialogen med kundene.

USA og Canada har felles fjernvarmeforening, IDEA, som var vertskap for konferansen, med den alltid tilstedeværende Rob Thornton som leder. Thornton er typen som kjører tre paneldebatter etter hverandre, som alltid stiller de riktige spørsmålene, snakker med alle, og gjerne inviterer 50 utvalgte til morsomme middager.

"Lights of Hope" var budskapet
utenfor møtesenteret i Vancouver
Jeg var en av de utvalgte, som "alternate member" i IEA DHC – CHP Excomm. Det er det internasjonale energibyrået IEAs gruppe for fjernvarme, fjernkjøling og kraftvarme. Vi hadde det 65. møte i denne gruppen, praktisk samordnet med konferansen, slik at vi kunne fortelle om hva som hender i resten av verden. Vi var sju fra Europa og en fra Korea.

Utstyrt med en tresiders spørsmålsliste skulle jeg fortelle "alt om fjernvarmen i Norge" på ti minutter, noe som selvsagt var en umulig oppgave.

De nordamerikanske tilhørerne var likevel imponert over hvor langt Europa er kommet med fornybar fjernvarme, selv om fornybarandelen varierer. Her er Norge i alle fall helt på topp, med 95 prosent gjenvunnet og fornybar fjernvarme nasjonalt.

Tilbakemeldingen var at nordamerikanerne mener de er lysår bak oss, men til gjengjeld er de mestere på teknologi.

Det er alltid utfordrende å få med seg alt på denne typen møter. For eksempel var vi ni fra IEA-gruppen som åpnet debatten i et panel - og kunne derfor ikke se lysbildene som ble presentert på veggen bak oss. Med bare tre innfødte engelskspråklige i gruppen, og resten av presentasjonene av varierende kvalitet, gikk vi glipp av det meste. Sjefen for den koreanske fjernvarmeforeningen tok for sin del ansvar for egen haltende engelsk og delegerte sin presentasjonen til sin underordnede. Slik gjør de det der.

Selv om noen tekniske detaljer ble "lost in translation" var uansett hovedbudskapene lette å ta med seg. "Heat is cool" og som Lars Gullev, den danske viseordførende i IEA-komiteen treffende oppsummerte:

"No modern society can solve the growing climate and environmental challenges without involving district heating as an integral part of the infrastructure".




lørdag 12. september 2015

Useriøst om vannbåren varme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Norsk Teknologi-direktør Tore Strandskog snubler i kostnadstall og tar fullstendig feil når han i VVS-aktuelt 10. september hevder at leiligheter vil bli 60.000 kroner billigere hvis norske kommuner fjerner tilknytningsplikt for fjernvarme.

Strandskog bruker OBOS som sannhetsvitne for sin påstand. Bakgrunnen er et oppslag i Aftenposten, hvor påtroppende OBOS-sjef Daniel Siraj tilsynelatende framfører et slikt regnestykke.

Problemet er at OBOS-regnestykket dreier seg om påstått merkostnad for vannbåren varme i Kværnerbyen, ikke tilknytningsplikt for fjernvarme. Aftenposten lagde derfor en oppfølger, hvor Siraj klargjør hva regnestykket går ut på:

– Beregninger vi har fått utført viser at det i gjennomsnitt er 60.000 kroner å spare pr. leilighet ved å kutte ut alle former for vannbåren varme, oppklarer Siraj overfor Aftenposten.

Alle som har et snev av innsikt i oppvarmingsløsninger i bygg vet at det er byggteknisk forskrift (TEK10) som krever at nybygg må utstyres med et energifleksibelt, vannbårent varmeanlegg. Det er uavhengig av om den aktuelle kommunen har tilknytningsplikt til fjernvarme eller ikke. Tilknytningsplikten er bare et kommunalt verktøy som de folkevalgte kan bruke hvis de ønsker å bygge ut miljøvennlig fjernvarme det aktuelle stedet. I Oslo, som sitter på store ressurser med gjenvunnet varme fra kloakk og restavfall, ønsker politikerne å bruke dette verktøyet, for å sikre at disse ressursene ikke går til spille.

Strandskog sier at OBOS heller burde få bruke "luft-til-luft-varmepumper, jordvarme eller elektrisk anlegg" til de 1.800 leilighetene i Kværnerdalen. At Strandskog ønsker et frislipp for panelovner til direktevirkende elektrisk oppvarming er forståelig, siden mange av hans medlemmer lever av å selge panelovner. Hvordan han mener de 1.800 moderne leilighetene skulle utstyres med luft-til-luft-varmepumper på en effektiv, estetisk og god måte, er mer uklart for meg.

Mer spesielt er det at en erfaren mann som Strandskog underslår at effektiv utnyttelse av "jordvarme", og her mener han sannsynligvis bergvarme med energibrønner, krever varmepumpe med vannbåren energidistribusjon i bygget. Kanskje til og med et lokalt nærvarmenett basert på en storskala varmepumpe. Uansett blir kostnadene til rørene i selve bygget tilsvarende om man hadde brukt fjernvarme. Og her kommer vi til poenget – som ikke dreier seg om fjernvarme – nemlig kostnadene til den vannbårne oppvarmingen i bygget.

Jeg har ikke sett regnestykket til OBOS, men hvor dyrt det vannbårne anlegget blir, er selvsagt helt avhengig av hvilke løsninger som bygges. I VVS aktuelt-saken viser fagdirektør Per Øyvind Voie i Elektroforeningen (EFO) til en COWI-rapport som Enova fikk laget, hvor kostnader til vannbåren varme, sammenlignet med elektrisk oppvarming, blir gjennomgått. Og ja, det er historisk noe dyrere å investere i et vannbårent anlegg enn panelovnbasert oppvarming. Men rapporten fra 2012 har en interessant konklusjon:"Vannbåren varme kan bli betydelig billigere enn i dag. Nytenking rundt hvordan anlegget konstrueres bør gi kraftig reduksjon i installasjonskostnadene".

Når byggene blir bedre til å holde på varmen, trenger man ikke bygge like omfattende oppvarmingsløsninger som før. Dermed blir vannbåren varme billigere i takt med skjerpede krav i TEK. I Kristiansand bygges det nå leilighetsbygg uten egne rørstrekk til oppvarming, men hvor det hentes vannbåren energi fra den varme tappevannskretsen til den nødvendige gulvvarmen på bad og øvrige oppholdsrom.

Dette er eksempel på en moderne, enkel og effektiv løsning OBOS burde se nærmere på. For: Da blir'e billig, Strandskog!

(Dette innlegget ble først publisert hos VVS-aktuelt 11. september)

onsdag 19. august 2015

Grønn, gjenvunnet varme

Daglig leder Heidi Juhler
i Norsk Fjernvarme
- Energigjenvinning er en fornuftig måte å behandle sorter avfall på – det er ren energi, slo statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet fast på Arendalsuka.

Han innledet på vårt seminar om "Urbane løsninger i lavutslippsamfunnet", som Norsk Fjernvarme arrangerte i samarbeid med Avfall Norge, KS Bedrift og Klimapartnere i sørlandsbyen fredag 14 august.

Det er kommunene som i praksis skal jobbe for Regjeringens null-vekst mål, påpekte Lunde. Det krever tettere byer, med konsentrert bygging om kollektive knutepunkt. Men den grønne økonomien handler også om ressursutnyttelse.

Det gjør nettopp Agder Energi Varme når de bruker gjenvunnet varme fra avfallsforbrenning og fra industri i Kristiansand.

"Enkelt, usynlig, effektivt" var direktør Torstein Melhus' beskrivelse om fjernvarme fra slik spillvarme og fjernkjøling fra sjøen. Og ikke et gram CO2 slippes ut ved å ta denne energien i bruk.

Alle bransjer skal kutte utslipp, men bedriftene kan bare kutte de utslippene de selv produserer.

Vi som jobber med fjernvarme skal erstatte fossil energi med fornybare ressurser, og følge opp stortingets marsjordre om å fase ut fossil olje.

På samme måte skal industri og avfallssektor ta tak i sine utslipp, mens fjernvarmens rolle er å bruke den gjenvunne energien herfra, som ellers ville ha gått tapt, når alle andre tiltak er gjort.

Det er bare de som eier avfallet som kan gjøre tiltak der: som å gjenvinne plast, erstatte fossil plast med bioplast - eller fange karbonet i forbrenningsprosessen, slik Jannicke Gerner Bjerkås fra EGE fortalte om at de er i gang med å teste ut på Klemetsrud i Oslo.

Alle vi andre kan gjøre vår skjerv både hjemme, i kommunen og i næringslivet, ved å sortere, men først og fremst skape mindre søppel.

Det var full støtte for denne arbeidsdelingen fra Høyre, Venstre og SV i debatten som fulgte, men et lite vedheng henger alltid med når avfallsvarme diskuteres - denne gang fra Zero, som påpekte at det jo slippes ut CO2 ved avfallsforbrenningen.

Men poenget er altså dette: Den mest miljøvennlige behandlingen av sortert restavfall er forbrenning. Deponi er forbudt, blant annet fordi deponier gir et mye høyere utslipp av skadelige klimagasser. Varmen fra den lovpålagte avfallsforbrenningen er der altså uansett. Så spørsmålet er om man skal bruke denne energi eller ikke bruken den - eller  "Hva skal vi ellers bruke den til?"

Det soleklart mest effektive er å  bruke den til grønn, gjenvunnet fjernvarme. som Lunde helt riktig sa: Det er ren energi!

Et lite hjertesukk til slutt: Det er en stor styrke, men også et problem med grønn fjernvarme at den er usynlig. Det er flott i hverdagen, men ikke når man skal forklare fjernvarmen i aviser og på konferanser, som er nødvendig for at folk forstår den gode jobben som gjøres.

Derfor en oppfordring til alle som driver med fjernvarme, gjenvunnet energi og ressursutnyttelse – Gjør det usynlige synlig!