Miljøavgifter virker!

Daglig leder Heidi Juhler

"Grønne skatter – blå klimaløsning?" var tittel på frokostmøtet til Fremtiden i våre hender jeg var på i morges. Økonomiprofessor Bård Harstad fra Universitetet i Oslo viste hvordan direkte skatter og avgifter på adferd man ikke ønsker gir mest effekt. Subsidier og belønning er bra, men mindre effektfullt, og kvoteordninger gir markedsvridninger som gjør at tiltaket ofte feiler, påpekte han under sin egen overskrift "Grønne skatter - er egentlig blå".

Dette er en analyse vi i Norsk Fjernvarme støtter fullt ut. Miljøavgifter virker - de får faktisk folk til å bytte fra fossilt brensel til fornybart.

I et marked med lave elpriser som i dag hjelper det lite med enøkmidler til solstrøm og varmepumper: strømmen er rett og slett for billig til at folk utover spesielt interesserte bryr seg. Og alle vet at markedet for Co2-kvoter ikke fungerer.

Høyres Heidi Nordby Lunde, Frps Gjermund Hagesæter og Venstres Ola Elvestuen deltok i debatten på frokostmøtet, og alle var for grønne skatter. Fra NHO kom det spørsmål om hvorfor regjeringen øker elavgiften når man samtidig skal satse på elbiler og elektrifisere transporten. Ikke overraskende svarte Nordby Lunde og Hagesæter at økningen ikke var deres forslag og at Venstre måtte svare for økningen. Men dessverre var Ola Elvestuens svar noe uklart: at kraften i Norge er fornybar, men at den er en del av et nordisk og norderuopeisk marked, som har innslag av fossil strøm. Derfor er det et mål å redusere elforbruket, sa han.

Riktig svar er at man bruker el til ulike formål. Det er god miljøpolitikk å elektrifisere sektorer som ikke har andre alternativer enn fossilt, men det er ikke greit å øke direkte el i varmemarkedet, for der har vi gode, rimelige  og fornybare alternativer. En løsning kunne være å innrette elavgiften mot varmemarkedet og slik rendyrke den som en miljøavgift. Da blir den mer formålsrettet, men ingen på Stortinget har tatt den ballen.

Å styrke alternativene til el i varmemarkedet handler ikke bare om miljø, men også om fleksibilitet i energisystemet. I overskuddsperioder kan el benyttes i vannbårene systemer på linje med annen spillvarme. I underskuddsperioder kan andre energikilder erstatte el nærmest på timen. Det er tydeligvis vanskelig å ha mange hensyn i hodet på en gang, men disse sammenhengene skal vi fortsette å minne politikerne om.