onsdag 2. april 2014

Avfallspolitikken må levere utslippskutt

 Heidi Juhler (Norsk Fjernvarme), Sigrid Hjørnegård (Energi Norge) og Nancy Strand (Avfall Norge)
Klimaet vinner på at Norge rydder opp i egen bakgård og bruker energien fra eget restavfall i det norske energisystemet. Det må ligge til grunn for debatten om avfallsforbrenning i Norge.

Forskningsrapporter og medieomtale har de siste ukene vist en bekymringsfull ubalanse i markedet for energigjenvinning av avfall i Norge. Markedsprisen i Norge ligger langt under selvkost, drevet av en Sverige-eksport som presser prisene til bunns på begge sider av Kjølen. Dette er veldig dårlige nyheter for miljøvennlige norske forbrenningsanlegg, som sliter med driften. For norske kommuner uten egne forbrenningsanlegg er det nå langt billigere å sende avfallet til Sverige enn å behandle og gjenvinne det i Norge.

Denne utviklingen bør bekymre alle som er opptatt av lokal ressursutnyttelse, forsyningssikkerhet og klimatiltak her hjemme.

For det første gir forbrenning i Norge en solid klimaeffekt sammenlignet med eksport til Sverige, noe en fersk Thema Consulting-rapport dokumenterer. Grunnen er varmen fra den norske forbrenningen av rundt 1,6 millioner tonn restavfall årlig bidrar sterkt til at fjernvarmen i Norge ikke lenger er avhengig av fossile energikilder. Samtidig er denne fjernvarmen den viktigste driveren for at oljefyrene i byene snart er historie. Slik sett bidrar avfallsvarmen til en dobbel utfasing av oljebruk i Norge. Den årlige eksporten av 1 million tonn avfall på allerede overbelastede veier til Sverige brukes også til fjernvarme, men der erstatter avfallet i større grad bruk av grønn bioenergi.

For det andre øker avfallsvarmen forsyningssikkerheten i storbyenes kraftsystem, når den leveres gjennom en CO2-nøytral energibærer som fjernvarme. Som en ny NVE-rapport viser, står fjernvarme for opptil 40 prosent av effektbehovet vinterstid i byer som Oslo og Trondheim. Begge steder er avfall den største energikilden. I samspill med andre fornybare energikilder gjør avfallsvarmen at storbyen Oslo får grønn varme i rørene også når kuldegradene kryper nedover.

For det tredje gir lave priser på eksport til Sverige det mindre lønnsomt å sortere og materialgjenvinne avfall i Norge. Lav materialgjenvinning gir en negativ klimaeffekt. Forbrenning av nedbrytbart restavfall kutter i seg selv utslippene med tre firedeler sammenlignet med deponering. Derfor ble deponering forbudt i 2009. Det er likevel viktig at at det bare er nødvendig forbrenning som finner sted. For eksempel er klimagevinsten stor ved resirkulering av gjenvinnbar plast framfor forbrenning. I dag brenner vi nær 60% av restavfallet, mens de gjenværende 40% går til gjenbruk og materialgjenvinning. Det burde vært omvendt.

Høyres avfallspolitiske talsmann Odd Henriksen inviterte mandag til høringsseminar på Stortinget for å diskutere hvordan løsninger på avfallsbransjens problemer kan bidra til reduksjon av norske klimautslipp og dermed til at Norge kan nå klimamål og -forpliktelser. Det er et prisverdig initiativ.

Skal vi få full klimaeffekt av material- og energigjenvinningen av norsk avfall, må myndighetene stille strengere miljøkrav til hvordan de ulike avfallstypene skal behandles når avfall settes ut på anbud. Hvis ikke kan billige løsninger koste klimaet dyrt. Ved å legge EUs nærhetsprinsipp til grunn og vektlegge lavere utslipp av klimagasser, vil klimavennlig gjenvinning av materialer og energi også kunne skje med lønnsomhet i Norge.

Sigrid Hjørnegård, direktør fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge
Nancy Strand, direktør i Avfall Norge
Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme

(Denne felles kronikken sto på trykk i Fædrelandsvennen 2. april 2014)