fredag 19. desember 2014

Ødeleggende feilslutninger om avfallsvarme

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Norge skal bli et lavutslippsamfunn og Miljødirektoratet leverte i høst det som skal være myndighetenes faktagrunnlag for å komme dit. Dessverre inneholder rapporten noen ødeleggende feilslutninger om utslipp fra fjernvarme.

I rapporten "Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling" identifiserer Miljødirektoratet norske utslipp og skisserer i brede linjer tiltak som må til for på veien til lavutslippssamfunnet. Dette er et viktig arbeid.

Siden energiproduksjonen i Norge stort sett er fornybar eller CO2-nøytral, er den i liten grad omtalt. Direktoratet beregner likevel at energiforsyningen sto for 2,9 prosent av Norges utslipp i 2012. Siden kraftsektoren er nær utslippsfri, hvor kommer da CO2-en fra? Jo, gasskraftverket på Mongstad, kullkraft på Svalbard – og fjernvarme, skriver direktoratet. At gass og kull genererer utslipp er velkjent, men hva med fjernvarmen? For tallene i rapporten rimer dårlig med utviklingen i vår bransje, hvor nå grunnlasten er fornybar eller CO2-nøytral og hvor også spisslasten blir grønnere og grønnere.

Svaret er avfall. Miljødirektoratet har i rapporten valgt å legge alle utslipp fra forbrenning av restavfall til fjernvarmesektoren. Altså ikke bare avfallsvarmen som brukes til fjernvarme, men også den som ikke brukes til fjernvarme. "Avkjølt fjernvarme", altså. Et begrep uten mening og den første feilslutningen.

Feilslutning nummer to er en inngrodd oppfatning om at avfallsforbrenning er til for å lage fjernvarme. Det stemmer faktisk ikke når direktoratet skriver at "avfall er den viktigste ressursen i fjernvarmen". Det er spillvarmen fra forbrenningen som er den viktigste ressursen. Restavfallet skal forbrennes uansett, for å legge det på dynga ble forbudt i 2009. Forbudet er fornuftig, ettersom det gir fire ganger så høye klimagassutslipp å legge restavfallet på deponi sammenlignet med forbrenning. Forbrenningen er altså i seg selv et viktig tiltak for å redusere utslipp.

Siden forbrenningen finner sted uansett, blir det egentlige spørsmålet for fjernvarmesektoren om man skal ta vare på varmen forbrenningen genererer eller ikke. Alle er enige om at det er lurt å ta varmen i bruk, også Miljødirektoratet, som gjerne vil ha strengere krav til energigjenvinning ved forbrenning. Problemet er imidlertid at slik direktoratet ser det, er det brukeren av denne spillvarmen som blir sittende med ansvaret for utslippet fra forbrenningen.

Poenget med å identifisere utslipp i en sektor må være å få på plass tiltak for å kutte dem. Utslippskutt fra avfallsforbrenning håndteres av avfallssektoren og oppskriften er å følge avfallshierakiet og sortere ut mest mulig gjenvinnbare ressurser fra det som må forbrennes. Dette støtter vi i Norsk Fjernvarme helt og holdent. Men den eneste måten fjernvarmen kan "kutte sine utslipp" fra bruk av avfallsvarme er å la kråkene få den isteden. Nei, forresten, også når avfallsvarmen ikke brukes til fjernvarme er visst fjernvarmen utslippsansvarlig, ifølge direktoratets logikk.

I nasjonal sammenheng er utslippsfordelingen kanskje ikke så interessant. Det store problemet oppstår når Miljødirektoratets feilslutning gjøres om til utslippsregnskap for eiendomsaktører, kommuner og andre lokalt. Med en brun vekting av fjernvarme, gir det positiv effekt i eget utslippsregnskap å kutte ut varme fra avfallsforbrenning. Men ingen utslipp kuttes i virkeligheten, siden forbrenningen uansett finner sted.

Løsningen er å se på avfallsvarmen som CO2-nøytral energi, slik som all annen spillvarme, som er en viktig ressurs å bruke for å realisere lavutslippssamfunnet.  Å straffe fjernvarmen for å bruke denne spillvarmen, blir meningsløst.