onsdag 6. september 2017

Fremtiden er elektrisk – men ikke bare

Kommunikasjonssjef
Trygve Mellvang-Berg
Klimaminister Vidar Helgesen vil gjerne ha vannbårne oppvarmingsløsninger for å avlaste kraftnettet i den storstilte elektrifiseringen Norge står foran. Det kan gi milliardbesparelser. Men regjeringen hans legger opp til det motsatte.

– Direkte bruk av elektrisitet til å varme opp husene er ikke alltid den smarteste løsningen, sa Helgesen da han innledet på arrangementet ”Grønn varme i grønne områder” på Arendalsuka.

Det er vi mange som er enig i. Det er nå en gang slik i Norge at det blir kaldt vinterstid – og når alle skrur på sin elektriske oppvarming på likt går effektbehovet i byer og tettsteder taket. Vi mangler ikke fornybar energi, men utfordringen er isteden om vi har tilgang til den når vi trenger den. I takt med elektrifiseringen av transport og industri blir det stadig mindre plass i kraftnettet i de periodene alle skal ha.

Kraftnettet koster
Blant annet derfor er det nå planer om å bruke 140 milliarder kroner på å forsterke kraftnettet fram mot 2025. Dette er penger du og jeg må betale over nettleia. Men det er skrekkelig dårlig samfunnsøkonomi å dimensjonere nettet for et effektbehov som bare inntreffer noen tørre, kalde uker hver vinter. Dessuten inntreffer disse effekttoppene gjerne i de periodene Norge i størst grad er avhengig av å importere strøm fra våre naboland, hvor fortsatt fossilkraft eller atomkraft må til for å dekke behovet.

Det er derfor ikke rart at en minister som er opptatt av utslippskutt heier fram bruk av lokal gjenvunnet spillvarme fra industri eller avfall, omgivelsesvarme foredlet gjennom varmepumper eller bioenergi basert på det som ellers ville råtne i skogen. Alt dette kan avlaste kraftnettet og holde nettkostnadene nede - og samtidig gjøre kraftnettet grønnere.

Rarere er det at den samme ministeren er del av en regjering som har gjort det langt vanskeligere å få brukt denne grønne varmen i nye bygg.

Byggeregler ødelegger
I en endring av energikravene i byggteknisk forskrift, og slik den er tolket i den medfølgende veilederen, har kommunalminister Jan Tore Sanner vannet ut tidligere krav til vannbåren oppvarming i nye og rehabiliterte bygninger. For bygninger under 1000 kvm er det nå ingen krav, mens bare 60 prosent av oppvarmingsbehovet i store bygg behøver å dekkes med energifleksible løsninger.

Samtidig har Sanner fjernet en paragraf i forskriften som lot lokale folkevalgte bestemme at bygg må utstyres med 100 prosent energifleksible løsninger i områder med fjernvarme. Det betyr at nasjonale byggeregler nå overkjører kommunale regler om å utnytte lokal varme istedenfor elektrisitet. Stortinget har bedt regjeringen endre dette, men ingenting er skjedd.

Summen av endringen er at unødvendig mye nytt oppvarmingsbehov blir låst til kraftnettet framover, noe som bidrar til å øke behovet for nettinvesteringer – og økt nettleie for deg og meg.

Kan gi milliardbesparelser
Samme dag som Helgesen snakket om energifleksible løsninger i Arendal, hadde Statnett et foredrag om hvordan de planlagte investeringene på 140 milliarder kan reduseres. I tillegg til bedre styring av industrielt forbruk, køprising og smartere strømbruk generelt, vil utbygging av fjernvarme kunne redusere kraftnettinvesteringene med et tosifret milliardbeløp, mener Statnett.

Som Statnetts spesialrådgiver Jan Bråten sier det:
– Fremtiden er elektrisk, men ikke bare elektrisk.

Hører du, Jan Tore Sanner?

(Dette innlegget ble først publisert i Norsk VVS 6. september 2017)

fredag 12. mai 2017

Fjernvarme er sirkulær økonomi

Daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarne
og direktør Nancy Strand i Avfall Norge
Å varme byene med ressurser som ellers ville gått tapt er både fornuftig og framtidsrettet - og frigjør kraft til den øvrige elektrifiseringen av samfunnet.

I Dagens Næringsliv 10. mai kommer Tore Strandskog i NELFO og Per Jaegtnes i Elektroforeningen med flere grunnløse påstander om avfallsforbrenning og fjernvarme. Her er fire av faktafeilene:

Det er feil at fjernvarmen står for ”massive klimagassutslipp og lokale utslipp”

Restavfall forbrennes ikke primært for å lage fjernvarme, men fordi deponering av avfallet ble forbudt i 2009. Avfallsforbrenning gir CO2-utslipp, men forbrenning kutter utslippene med tre firedelersammenlignet med å legge restavfallet på dynga. Samtidig tas farlige miljøgifter ut av sirkulasjon og avgasser renses. Spillvarmen fra forbrenningen utnyttes til strømproduksjon og fjernvarme. Både sentrale myndigheter og kommuner mener slik gjenvinning er lurt, siden avfall som ikke kan materialgjenvinnes uansett må forbrennes

NELFO og Elektroforeningen vil gjerne selge flere panelovner, men det er en dårlig idé å låse inn enda mer elektrisk effekt til oppvarming i byer som har store spillvarmeressurser. Bruk av fjernvarme og vannbåren varme og kjøling frigjør kapasitet i kraftnettet i byene til lading av el-biler, landstrøm, datasentre og annen elektrifisering. Fjernvarme reduserer investeringsbehovet for nettselskaper og kutter kostnadene for alle nettkunder. Ikke minst erstatter fjernvarme forurensende oljefyrer i høyt tempo i byene, til lavere pris enn strømprisen for forbrukeren. Summen av dette er store utslippskutt.

Det er feil at utbygging av infrastruktur for fjernvarme fører til at avfallsmengdene øker.

Avfallsmengdene øker ikke fordi spillvarme brukes til fjernvarme, men fordi velstandsutviklingen i samfunnet øker. God avfallspolitikk består av mest mulig gjenbruk, høy grad av materialgjenvinning og forbrenning av avfall som ikke kan materialgjenvinnes. Å bruke spillvarmen er en viktig del av den bærekraftige og sirkulære økonomien.

Avfallsvarme er dessuten bare er én av en mengde energikilder som kan brukes til fjernvarme. Vi kan anbefale nettstedet fjernkontrollen.no for en oversikt over hvilke energikilder som er i bruk i fjernvarmen i dag og nye kilder vil helt sikkert bli lagt til listen framover.

Det er feil at fjernvarme fører til økte renovasjonsgebyrer.

Renovasjonsgebyrer brukes ikke til utbygging av fjernvarme. De to artikkelforfatterne er tilsynelatende opptatt av sirkulærøkonomi, så de burde følgelig støtte at kommunene bruker penger på avfallsinnsamling, sortering og gjenvinning. Som finansieres av renovasjonsgebyret.

Det er feil at avfallsforbrenning gir mindre materialgjenvinning.

Årsaken til at andelen går ned, er at den totale avfallsmengden øker. Løsningen er å redusere avfallsmengdene, øke gjenbruk, øke materialgjenvinning og utnytte mest mulig av energien fra det som må forbrennes. Forskning viser at det også framtiden vil være restavfall som må forbrennes. Det strider med sirkulærøkonomisk tenkning å la varmeenergien gå til spille. Fjernvarme er nøkkelen til at det ikke skal skje.

(Innlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 12. mai 2017)